KLAR TALE FRA BEKYMRET DIREKTØR: Kari Nådland er administrativ leder for Rehabilitering Vest AS i Haugesund. Hun er bekymret for konsekvensene for fagmiljøet i Haugesund etter den siste anbudsrunden i Helse Vest som kuttet i tilbudet. Årets konferansedeltakere delte den bekymringen fullt ut.
Tilbakemeldingene fra deltakerne på årets Rehabiliterings- og helsekonferanse i Haugesund – den 14. i rekken – er meget positive. Det er høye score både til innhold og de aller fleste innledere.
–Vi har all grunn til å være fornøyd, sier daglig leder i Stiftelsen Folkets Gave, Terje Emil Johannessen. Da han rundet av årets konferanse i Maritim Hall om ettermiddagen 30. august, hadde deltakerne vært gjennom et dypdykk i norsk helse- og omsorgspolitikk generelt og i status for rehabiliteringstjenestene spesielt.
–Som i tidligere år, fortsetter denne konferansen å markere seg som et unikt møtested mellom sentrale og lokale politikere, fagpersonell og tillitsvalgte i pasient-, pårørende- og brukerorganisasjonene, fortsetter Johannessen. Han viser til at årets konferanseprogram ga maksimalt rom for meningene fra «grasrota».
–Første dags gjennomgang av Stortingets behandling av den ferske Helse- og samhandlingsmeldingen fikk fram politiske nyanser, men først og fremst hvilke enorme utfordringer vi alle står overfor om våre helse- og omsorgstjenester skal fungere i tråd med vedtatte verdier og målsettinger, sier Johannessen og peker på at det synes å være bred politisk enighet om at her i landet skal vi ha et helse- og velferdssystem som omfatter alle. Det er ulike syn på hvordan vi skal komme dit. Han fungerte som debattleder under konferansen og navigerte deltakerne gjennom helsekøer, ressursmangel, varslede personalkriser, den dokumenterte og langvarige stillstanden i rehabiliteringstilbudene ved inngangen til en krevende eldrebølge.
Hovedinnleder var stortingsrepresentant Truls Vasvik fra Arbeiderpartiet. Han var saksordfører da Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 ble behandlet i Stortinget i juni. Han gikk gjennom hovedpunktene i meldingen, som hadde vekslende flertall og mindretall. Stortingsrepresentant Sveinung Stensland fra Høyre redegjorde for sitt partis stemmegiving med spesiell vekt på hvor viktig det er at også private behandlingstilbud slippes til i det krafttaket
som nå må tas for å få ventelistene ned.
HOVEDINNLEDER: Stortingsrepresentant Truls Vasvik fra Arbeiderpartiet var
saksordfører da Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 ble behandlet i Stortinget i juni.
Ingen partier har noe facitsvar
–Skal jeg kort oppsummere mine inntrykk, må jeg ærlig talt si at her er det ingen politisk gruppering som er i nærheten av å ha noen facitsvar. Det det er enighet om er at hele velferdsapparatet vårt står ansikt til ansikt med en svær omstilling i alle deler av landet. Hverdagsfolket, som vi representerer, må ta mye større ansvar for egen helse. Det haster. Både for politikerne og oss som pasienter og velgere må etterpåklokskapens og klagingens tid opphøre snarest mulig. Det hjelper ikke. Å sette pasientgrupper opp mot hverandre, REPRESENTERTE OPPOSISJONEN: Stortingsrepresentant Sveinung Stensland.
hjelper heller ikke. Vi må alle fristille oss og tenke nytt, sier han og
understreker samtidig hvor viktig det er at vi som pasienter og brukere skifter roller fra å være passive forbrukere av helse- og omsorgstjenester til å være eiere av dem. Hva kan gjøres annerledes? Er det fagfolkene som har de rette svarene, innelåst i sine profesjonstuneller og egeninteresser som de er? Har vi som er aktive medlemmer i pasientforeningene sovnet på vakt? Hvor er pasienthylene mot politikerne som sulteforer både kommunene og helseforetakene i ei tid der milliardene fyker av gårde både til ekstraordinære flyktningutgifter og svære internasjonale kriser?
MYE TID TIL SPØRSMÅL OG KOMMENTARER: På årets konferanse var det avsatt rikelig med tid for innlegg fra salen. Her er det kiropraktor Jakob Lothe som gir en kommentar under den avsluttende paneldebatten på konferansens føste dag.
Knallhard kritikk fra Riksrevisjonen
Spriket mellom idealer og virkeligheten ble med all tydelighet tydeliggjort på konferansens annen dag.
Spesialrådgiver Ingvild Tryggestad i Riksrevisjonen (hun er statsviter fra UiO og har lang erfaring som prosjektleder for forvaltningsrevisjoner, særlig innen helsesektoren) gikk gjennom kontrollorganets nye undersøkelse om tilstanden for rehabiliterings-tjenestene. Rapporten slår bl.a. fast:
· Nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tiltakene har ikke gitt resultater og Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området.
60 prosent av kommunene i Norge sier det er vanskelig å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester.
─Det har gått over ti år siden sist Riksrevisjonen undersøkte rehabiliteringstilbudet. Den gang avdekket vi betydelige mangler, men nesten ingenting har blitt bedre siden 2012, sa Tryggestad. Hun slo bl.a. fast at rehabilitering er ett av helsevesenets svakeste områder. Det har vært kjent i mange år, men helsemyndighetene har ikke gjort nok. Helse- og omsorgsdepartementet tar ikke et helhetlig ansvar. En satsing ble satt i gang i 2017, men den har ikke gitt resultater.
UTSYN FRA DET REGIONALE HELSEFORETAKET: Fagdirektør Bjørn
Egil Viks i Helse Vest, kommenterte signalene som gis i Nasjonal helse- og
samhandlingsplan 2024–2027. Han er relativt fersk i jobben etter å ha jobbet mange år i staben på Haugesund sjukehus.
─ Vi har alle krav på likeverdig helsehjelp uavhengig av hvor vi bor, men flaks og tilfeldigheter avgjør om og hvilken rehabilitering du får. Slik skal det ikke være, sa Tryggestad. Det samme understreket riksrevisor Schjøtt-Pedersen da rapporten ble lagt fram tidligere i år.
En godt lyttende konferansesal visste at det er norsk lov at alle kommuner skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og psykolog tilgjengelig for de som trenger rehabilitering.
–Mer enn 85 prosent av kommunene mangler en eller flere av disse i arbeidet med rehabilitering. Ingen kommuner tilbyr alt en rehabiliteringspasient kan komme til å trenge fra kommunen, heller ikke de største kommunene, opplyste TryggestadOgså i spesialisthelsetjenesten er det tilfeldig hvem som får rehabilitering, og det er stor variasjon i hvor mange som faktisk får hjelp. Helse Midt-Norge leverer mest rehabilitering, Helse Vest minst. Flere sykehus mangler dessuten viktige rehabiliteringstilbud.
AKTIVT TIL STEDE: Den nytilsatte enhetslederen for Rehabilitering Vest,
Eivind Hebnes-Førre, holdt innlegg og var aktiv i brukermiljøet
under konferansen. Her i passiar med rådgiver Helge Ytterøy L’orange
fra Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (til h.).
─ Det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får det de har behov for, heter det i Riksrevisjonens rapport. Den avrundes med følgende påpekning: ─ Rehabilitering er viktig for hver enkelt pasient, men det er også god samfunnsøkonomi. Behovet for helsetjenester vil reduseres og arbeidsevnen økes. har foran seg.
Full enighet
De påfølgende innleggene bidro til å utdype og forsterke situasjonsbeskrivelsen i Riksrevisjonens rapport. Det samme gjaldt innleggene den avsluttende debatten, der også situasjonen for Rehabilitering Vest i Haugesund ble godt belyst og kommentert.
Den nye avtalen det ideelle selskapet i Haugesund fikk med Helse Vest i sommer, har et mindre omfang enn tidligere avtale. Dagrehabilitering videreføres omtrent på dagens nivå med 10 plasser, mens døgnrehabilitering reduseres fra 30 til 16 plasser. Etter nærmere 13 år som rehabiliteringsinstitusjon, medfører kuttet at Rehabilitering Vest må redusere aktivitetene og dermed også nedbemanne noe. Det var ingen tvil om hva forsamlingen mente om en slik negativ utvikling. I lys av at så vel helse- og omsorgskomitéen og kontroll- og konstitusjonskomitéen på Stortinget i sine behandlinger av Riksrevisjonens rapport samstemmig anbefalte departementet om snarest mulig å forsterke den samlede innsatsen på rehabiliteringsfeltet, er det håp om snarlig «action». Tove Elise Madland, medlem stortingets Helse- og omsorgskomité (Ap), deltok i denne oppsummeringen og fikk med seg solide signaler fra grasrota i vest.
Noen fant hverandre
I den sammenheng må nevnes at stiftelsen og Brukerhuset for Helse Fonna-regionen var underveis i konferansen drøftinger med lederen og nestlederen i Norsk Revmatikerforbund. I løpet av høsten skal det drøftes om partene i fellesskap og med flere samarbeidspartnere skal søke å finansiere et pilotprosjekt som skal ende opp med en handlingsplan for utvikling av. Rehabiliteringstilbudene i de fire Helse Fonna-sykehusene med underleverandører og i de 16 kommunene i helseregionen.
HJERTESUKK FRA FELTET: Atle Lunde, leder av det regionale
brukerutvalg Helse Vest, var en aktiv konferansedeltaker og
bidro med både innledning og mange vettuge kommentarer underveis.-
–Dette vil bli fulgt opp i høst, sier daglig leder Johannessen. Han kunne godt tenkt seg atskillig flere deltakere på årets
konferanse, særlig fra kommunene. På den annen side var deltakelsen tilstrekkelig til å dekke alle kostnadene.
–Vi puster lettet ut, sier han på vegne av hele dugnadsgjengen som bidrar til å forberede og gjennomføre konferansen.
Comments